ingrid kristiansen

Late night talks

  • 12.04.2017, 23:34


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

LATE NIGHT TALKS

Byen er tom, den er stille. De fleste har dratt på påskeferie, men her er jeg, i lille Tromsø. Jeg har aldri hatt en urban påskeferie, så å bli igjen hjemme mens familien lever det gode campingliv føles litt merkelig, om jeg skal være helt ærlig. Planen var en tur til Sverige etterfulgt med en tur til Levi, men slik ble det dessverre ikke.. Jeg prøver å finne noen som kan kjøre meg og kjæresten til hytta, slik at vi får reddet den tradisjonelle påskekosen som jeg lengter sånn etter.

I kveld dro jeg og kjæresten til byen for å møte ei venninne av meg, det var utrolig koselig. Vi snakket om alt mellom himmel og jord mens vi nøt en god kopp kakao. Jeg er skikkelig klisje nå, men jeg elsker å slå meg ned på en kafe og bare se på andre mennesker, snakke og tenke. Det er så deilig og ikke ha titusen ting som forstyrrer, jeg er liksom mer tilstedet og får en annen ro enn om vi hadde vært hjemme på rommet, det er rart det der...

Bussturen hjem var like fin, det var så godt å sitte inne i den varme bussen og se hvor rolig byen var, alt var så stille og tomt, det var ikke en bil å se. Vi snakket om drømmene våre, fremtiden. Jeg elsker å snakke om fremtiden, alt jeg vil oppleve og oppnå. Jeg har mange drømmer og ting jeg vil gjøre, men jeg er redd tiden vil sette grenser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tenk om det er jeg eller du som dør i morgen

  • 22.03.2017, 21:53


For et år siden lå jeg ved basseng kanten, solen skinte på min kritt hvite kropp og jeg koste meg med tanken på skolefri. Jeg ante fred og ingen fare, men plutselig kom nyheten om et terror angrep i Brussel. Enda et angrep? Var det første jeg tenkte. Det stakk litt i magen når jeg fikk vite om terrorangrepet som hadde drept 32 uskyldige mennesker og flere hundre som ble skadet. 

Etter en uke på øya Poros i Hellas var det på tide å pakke sakene for å dra hjem. Jeg tenkte masse på terrorangrepene som hadde skjedd både i Paris og Brussel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt nervøs for å ankomme flyplassen i Athen, men også Gardemoen. 

Etter en lang busstur kom vi frem til Flyplassen i Athen. Jeg skulle bare springe en kjapp tur på do før vi sjekket inn koffertene. Det første som møtte meg var to store menn med like store maskingevær, jeg ble målløs og pekte forsiktig mot toalettene, de slapp meg forbi og jeg fikk gjøre mitt nødende.

I dag, et år etter, har det vært et terrorangrep i London. Jeg har alltid tenkt at jeg har bodd i lille trygge Norge "Det skjer da ingenting i lille Norge", men 22.Juli er et levende eksempel på at sånne ting kan faktisk skje i lille Norge også! Jeg tror ikke det er mange av oss som tenker at "i dag kan det være min siste dag". Politimannen som ble knivstukket og drept i London tenkte nok ikke i går at i" morgen kan det være min siste dag."

Det er rart å tenke på hvordan livet kan forandre seg på noen få sekunder. Verden er en syk plass og jeg skal ærlig si at jeg er redd for at det er jeg en gang som blir å oppleve et terrorangrep. Hvem som helst kan kunne oppleve et angrep, det handler kun om tilfeldighetene. Men selv om jeg blir redd når slike ting skjer, stopper det meg ikke fra å reise og å gjøre ting jeg har lyst til. Lev dagene dine som om i morgen er den siste, for når alt kommer til alt vet vi ikke når det plutselig sier stopp.



 

Å leve med skilte foreldre

  • 04.10.2015, 17:20


I den moderne tid er det blitt mer normalt å ha skilte foreldre enn å ha foreldre som er gift eller som bor sammen. Vi leser overalt om "samlivsbrudd", "barna påvirkes mest av skilsmisse" osv osv...Jeg er selv et såkalt skilsmissebarn, og har hatt foreldre som har vært skilt siden jeg var ca 5 år. Jeg var såpass liten når de skilte seg så jeg husker ikke stort av tiden de bodde i lag. 

Jeg har aldri på noen måte blitt påvirket eller sliter ekstra på grunn av at foreldrene mine er skilt. Det eneste jeg skulle ønske var at alle tingene mine var i ett hus og at jeg slapp å flytte de frem og tilbake heletiden. Men jeg skal ikke klage for jeg er en av de som har vært utrolig heldig når det kommer til skilte foreldre. Foreldrene mine bor i samme gate, de er gode venner og bruker av og til å dra på besøk til hverandre, de blir alltid enige om ting og det har vært sånn så lenge jeg kan huske. Begge foreldrene mine er gift og det virker som de begge er lykkelige. Noe jeg er utrolig glad for. Men jeg VET at det absolutt ikke er alle som har det sånn..Det finnes foreldre som krangler om omsorgsrett, noen flytter i forskjellige byer, noen krangler og andre kommer bare ikke overens.

 ALLE foreldre som skiller seg har rett til å være med sitt eget barn, med mindre man vil gjøre barnet vondt. Vi leser stadig om barn som sliter fordi foreldrene er skilt, fordi de krangler og ikke kommer overns. Det er normalt å være "uvenner" eller " små fiender" etter man har gjort slutt på et forhold, men det burde ikke gå utover barna på den måten at de ikke får se en av foreldrene sine. Det er ikke rett at for eksempel moren skal ha all rett over barnet, med mindre faren vil barnet vondt. Jeg er jo selv et skilsmissebarn, men sliter jeg? Nei, jeg har både moren og faren min i livet mitt.

Det er ikke alle som ser foreldrene sine like ofte som meg, men så lenge man hvertfall får lov til å se faren eller moren sin og har mulighet til det så er det det viktigste. Det er nok ikke like lett for alle å ha skilte foreldre, men jeg vil få frem at det er ikke alle som sliter og som har det vanskelig pågrunn av at de har skilte foreldre.

Jeg får ofte spørsmålet "hvem liker du å bo mest hos? Mammaen eller pappaen din?". Det er et spørsmål som er umulig å svare på. Jeg bor 50/50 hos mamma og pappa, altså annenhver uke. Det er noe jeg trives veldig godt med og jeg vil ikke forandre på det i nermeste framtid. For ca to uker siden måtte vi bytte på "ukene" fordi både mamma og pappa skulle reise i ukene de hadde meg og broren min i. Så da var jeg to uker hos pappa og to uker hos mamma. Etter de fire ukene kom vi tilbake til annenhver uke. Da spurte både mamma og pappa meg hvordan det var å bo to uker i strekk hos hver og en av dem. Det gikk jo helt greit, begge plassene er jo hjemmene mine, men jeg er vant til å bo en uke hos mamma og en uke hos pappa. Så det virket så lenge å være hos mamma eller pappa i to uker. Men det jeg syntes var utrolig godt var at jeg slapp å drasse med meg alle tingene mine, noe jeg føler jeg gjør heletiden..

Reglene hos mamma og pappa er utrolig like, men samtidig er det helt annerledes å være hos mamma som hos pappa. Jeg klarer ikke helt sette ord på det, og jeg føler selv at ingen forstår når jeg prøver å forklare det. Jeg har det helt supert hos både mamma og pappa. Det kan høres ut som å være skilsmissebarn er helt piss av og til. Men det er både fordeler og ulemper, jeg er så heldig som har fått en ekstra stor familie der alle bryr seg om meg uansett om de er ekte familie eller ste familie, jeg har fått oppleve en hel del ekstra ting. Men jeg skal også være så ærlig å si at jeg skulle ønske jeg bodde en plass. At alle klærne mine var på samme plass, at jeg slipper ta pcn, kameraet og all verdens utstyr frem og tilbake heletiden. Det hadde vært utrolig deilig, men min hverdag er i to forskjellige hjem og jeg vil ikke forandre på det.



 

                                                                                                    Ingrid Kristiansen

Ingrid Kristiansen

En sprudlende glad jente fra Nordens Paris som vil vise litt mer av sin hverdag. Du vil kunne lese om alle de gode dagene, men også få et innblikk på de vonde.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits